Bærekraftig bydel i Malmö etablerer nytt internasjonalt konsept for studentboliger

Boliger kan brukes som et sosialpolitisk verktøy. En bolig er mer enn bare et tak over hodet. Boligen er også knyttet til vår identitet og følelse av tilhørighet. Ifølge en internasjonal studentundersøkelse fra 2019 har boliger stor innvirkning på studentenes akademiske resultater. Basecamp Malmö er et internasjonalt boligkonsept som vil fungere som et fellesskap for studenter i Sveriges første bærekraftsertifiserte bydel. 

Prosjektet har oppnådd svært høye miljøkrav, og er sertifisert med BREEAM-nivået «very good». Basecamp vil bestå av 589 leiligheter samt sosiale fellesarealer når det åpner høsten 2023. Første etasje får resepsjon, kafé og studieområder. I kjelleren blir det treningsstudio, kino og et festlokale.  

– Vi er svært glade for endelig å kunne ta steget over sundet og etablere oss i Sverige. Malmö er også en spennende by med en ung og voksende befolkning hvor universitetets og studentenes rolle vil øke fremover. Vi ser frem til å bidra til å styrke Malmö som studiested, ikke minst ved å tilby ytterligere 589 studenter gode  boliger, sier Armon Bar-Tur, partner og administrerende direktør i BaseCamp Student. 

Malmö er en av Sveriges raskest voksende byer. Nesten halve befolkningen er under 35 år, noe som igjen skaper et stort potensiale for økt antall studenter fremover. Basecamp Malmö ligger strategisk til nær universitetsområdet, og vil øke Malmös tilbud av studentboliger med 30%. 

Lars Gitz Architects er det prisbelønte arkitektkontoret bak prosjektet, og de hadde strenge betingelser å forholde seg til, både fra Malmö kommune og fra byggeforskriftens krav til utforming av studentboliger.  

– Malmö kommune hadde utarbeidet en streng lokal plan for området, som fastsatte maksimalt antall kvadratmeter som kunne bygges, samt maksimal byggehøyde og fasadehøyde. Planen fastsatte også hvordan bygningene skulle plasseres. I tillegg måtte den svenske byggeforskriften følges, med presise krav til utformingen av en studentbolig, som for eksempel korridorbredde, frie flater i boligen, lengde på kjøkkenbordet, minstemål på toalett/bad m.m. Disse kravene resulterer i uforholdsmessig store boliger, og størrelsen på bad/toalett var en stor utfordring i prosjektet. Vi ønsket å lage noe mindre boliger og heller designe virkelig gode og store fellesarealer med fokus på det sosiale. Vi måtte også oppfylle strenge økonomiske krav som følge av at dette er studentboliger. Det kreative for oss var å skape spennende og flotte sammenhengende fellesarealer som gir gode rammer for studentenes sosiale interaksjon. I tillegg hadde vi liten frihet til å bearbeide det kreative uttrykket i fasadene, sier Lars.  

Hva er viktig å vurdere når man designer studentboliger? Hvordan vil fremtidens boliger se ut?  

– Jeg mener at vi som arkitekter og byggherrer har et stort samfunnsansvar når vi skaper nye boliger for studenter. I denne konstruksjonen prøver vi å ta samfunnsansvar ved å skape mange ulike felleslokaler som sosiale samlingspunkter for den enkelte student. For ca. hver  20. bolig har vi i tillegg skapt felles oppholdsrom og kjøkken, som skal få den enkelte student ut av egen bolig for å delta i hyggelige og håndterbare fellesskap. I fremtidens boligbygging vil det bli mye større fokus på samfunnet som samlingspunkt for det gode liv, for alle aldersgrupper. De enkelte boligene blir mindre, men det blir flere fellesarealer. Generasjonene vil også bli mer sammenvevd. 

Produkter: SAPA Fasade 4150 og SAPA Dør 2086 

SAPA-produsent: GlasLindberg Fasad AB 

Entreprenør: Veidekke 

Arkitekt: Lars Gitz Architects 

Bilder: Basecamp