Å bygge stort: En samtale med arkitekt Marie Claussen

I arkitektonisk design er det å designe feriesteder særegent. Mulighetene strekker seg langt utenfor byområdene, og inviterer arkitekter til å veve et bilde som harmonerer med landskapet og fanger sansene. Likevel er prosessen med å designe store bygninger også en intrikat balanse mellom arkitektens kunstneriske visjon og de praktiske begrensningene som følger av stedet, budsjettet og strukturelle krav.

For å finne ut mer om mulighetene og utfordringene til denne unike disiplinen innen arkitektur, snakket vi med Marie Claussen, partner i LPO Arkitekter og hovedarkitekt for femstjerners Lily Country Club utenfor Oslo.

Hvordan begynte du med arkitektur?
Jeg vokste ikke opp med å vissheten om at jeg ville bli arkitekt, men jeg har alltid likt å lage ting. Mine favorittfag på skolen var kunst og håndverk, som maling og sløyd. Etter å ha prøvd å finne ut hvordan jeg kunne fortsette med det jeg likte, endte jeg opp med å bli akseptert til et arkitekturprogram – og jeg likte det godt.

Du var hovedarkitekten for Lily Country Club. Er det ditt største prosjekt så langt?
Vi jobber med mange store prosjekter i LPO, inklusive byplanlegging, boliger, kulturbygg, militære anlegg og mer, men ja, det er det største jeg har hatt ansvaret for.

Hva er utfordringene når man jobber i så stor skala?
Det første vi må gjøre når vi søker etter et byggekonsept, er å få god kunnskap om hva vi skal tegne. Vi må forstå bygningens tiltenkte funksjon og hvordan den skal organiseres. Dialog med kunden er viktig i denne fasen. Så må kunnskapen om hva vi skal tegne omdannes til en fysisk struktur som må passe inn på stedet og forbedre dets kvaliteter. Den største utfordringen ligger i å kombinere disse faktorene, klare å beholde den opprinnelige idéen og visjonen gjennom hele prosessen, og navigere gjennom økonomiske diskusjoner og endringer i gjennomføringen.

Hvor lang tid tok det å bygge Lily Country Club?
Vi startet høsten 2017 og avsluttet i 2020, så det var en rask prosess.

Hva var ditt utgangspunkt når det gjaldt visjon?
Da vi begynte å jobbe med et konsept for Miklagard var det en selvfølge for oss at de fantastiske kvalitetene i omgivelsene må spille hovedrollen. Å ankomme resorten må gi gjesten en følelse av å være velkommen og samtidig en forventning til oppholdet. Vi ønsket en solrik gårdsplass for å ønske gjestene velkommen – omgitt av hotellets konferansesenter, de to hotellfløyene med sine franske balkonger og hovedinngangen til hotellet. Når man først har passert gjennom inngangen, ønsket vi at hallen skulle åpne seg og avsløre utsikten over landskapet utenfor.

Du nevnte at du har jobbet med andre store strukturer, som militære bygninger. Hva er forskjellen når man jobber med noe rent funksjonelt, som et militært anlegg, og en struktur der estetikk spiller en mye større rolle?
Vel, kanskje overraskende, vil jeg si at det ikke er så stor forskjell. For eksempel ser mange av de militære anleggene rundt om i Norge ut som om bygningene er kastet som terninger utover et stort område, så målet vårt var å gjøre disse anleggene mer kompakte. Med en resort, som du sier, må du også tenke på tiltalende design. Men ettersom man fortsatt må vurdere begrensningene og mulighetene når det gjelder området, gjeldende lover og forskrifter, samt budsjett, er det alltid et spesifikt program for hva man vil oppnå. Slik sett legger arkitekter samme type puslespill uavhengig av prosjektet. Kriteriene og perspektivet kan variere, men vi bruker samme tilnærming for å oppnå best mulig resultat.

Lily Country Club har et orientalsk interiør. Hvorfor valgte du dette?
Det orientalske designet er knyttet til navnet på golfbanen som er nærmeste nabo, Miklagard, som også var det opprinnelige navnet på hotellet. «Miklagard» var vikingenes navn på Istanbul. Vikingene reiste dit som leiesoldater og ble betalt i gull for sine tjenester. Som et resultat av denne kommunikasjonen mellom vikingene og Orienten, er det likheter i ornamentene som ble brukt av vikingene og de som ses i Orienten. Dette kan observeres både i metall- og trearbeider. Vi ønsket å bruke dette som inspirasjon for hotellet med bruk av tre og metallmønstre på fasadene så vel som i interiøret. Fargene er også en kombinasjon av nordisk ornamentikk og orientalsk stil.

Har du jobbet med andre ferieanlegg etterpå, eller føler du deg ferdig med den delen av jobben?
På den ene siden ønsker man ikke å gjøre veldig like prosjekter da det kan bli for repeterende. På den annen side byr disse større prosjektene alltid på interessante utfordringer, og det hjelper selvfølgelig å ha jobbet med noe lignende tidligere. Du tar med deg en hel verktøykasse til jobben som en nybegynner ikke har, og det er en fordel å kjenne prosessen. Jeg jobber fortsatt med spennende hotellprosjekter, blant annet et der vi legger nye bygninger til et historisk bygg, og et annet ganske unikt bygg på Svalbard.

Det må være ganske spesielt å bygge i et arktisk miljø...
Vi har faktisk et lite kontor på Svalbard. Men ja, å bygge der er litt komplekst. Alt du vil kvitte deg med må sendes til fastlandet, og nye materialer du trenger til prosjektet må sendes til øya. Vi prøver å løse dette ved å gjenbruke så mye materialer som mulig av det som allerede er tilgjengelig på Svalbard, og tilføre minst mulig nye materialer.

Har du et drømmeprosjekt?
Egentlig ikke. Mine favorittprosjekter er heller de der alle elementene smelter fint sammen. Du kan ha et godt konsept, men så ødelegger en kronglete prosess gleden og alt blir en kamp. På den andre siden kan selv et ganske ordinært prosjekt der alt fungerer, og alle involverte føler seg inspirert føre til et flott resultat. Det er da du elsker jobben mest.

SAPA-produsent: H-Fasader Glassteam As
Produkter: SAPA Fasade 4150 og SAPA Dør 2086
Entreprenør: Veidekke
Arkitekt: LPO Arkitekter