Der kunst møter arkitektur: En samtale med arkitekt Pontus Möller

24.08.2023

Der kunst møter arkitektur: En samtale med arkitekt Pontus Möller

I mer enn tre tiår hadde de verdensberømte skulptørene Ulla og Gustav Kraitz en visjon om å bygge et møtested for kunst og kreativitet ved sitt mangeårige hjem i Sør-Sverige. I dag er det mer enn bare en visjon. På nordkysten av Bjärehalvøya ligger et av Skånes største kulturprosjekter – Ravinen – oppkalt etter den frodige bekkeravinen i området. Ravinen kulturhus åpnet sine dører i 2021, og har blitt det bankende hjertet for kunst og kultur i området. Det tidløse designet – en kompakt toetasjes bygning ved Laholmsbukten – er et produkt designet av arkitekten (og kunstelskeren) Pontus Möller. Etter førti år i bransjen ser Möller Ravinen som sitt absolutte drømmeprosjekt. 

Vi snakket med Möller om skjønnhetens betydning, den bredere meningen med bærekraft, skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur, og til slutt idéene som førte til Ravinen.  

Utgangspunktet for Möller Arkitekter er å skape «bærekraftige rom», men hva betyr det i praksis?
Det vi snakker om er bærekraft i sin bredeste forstand, og det starter med byplanlegging. Godt planlagt urban infrastruktur er grunnlaget for alt annet du bygger. Er den smart utformet kan folk bo ganske enkelt i en by og fortsatt ha det bra. Er infrastrukturen dårlig planlagt, vil selv et luksuriøst hjem ikke gjøre store forskjellen for din trivsel. Et hus kan stå i hundre år, mens infrastrukturen i en by fremdeles kan bestå om 500 år. 

Med det grunnlaget på plass begynner vi å tenke på bærekraft i individuelle hjem og hjemmenes rom. Hva er viktig her?
Først og fremst spiller design og skjønnhet en stor rolle – jeg ser det som grunnleggende for hvordan folk vil trives. Deretter kommer de tekniske aspektene som funksjon, holdbarhet, gode proporsjoner, romfølelse og klimavennlighet. Den store arkitektoniske utfordringen er å oppnå alt dette innenfor budsjettet. Selvfølgelig bygger vi noen ganger mer overdådig, men i stor grad handler det om å bygge bærekraftig for vanlige mennesker.

Du nevner design som det viktigste. Kommer det som følge av oppveksten din?
Min far var kunstner. Han var maler og skulptør og jobbet mye med utsmykning, som f.eks. kirkevinduer. 

Hvem er din favorittmaler?
Å, det er vanskelig å velge bare en. Huset mitt er fullt av kunst, men jeg liker kunstnerne som introduserte modernismen i Sverige. Det var en kvartett artister på førti- og femtitallet. 

Hvordan påvirket det deg å vokse opp med kunst rundt deg?
Faren min var et stort kunstnerisk talent, som jeg har arvet deler av, men ikke alt. Men å vokse opp med kreativitet rundt seg og å se pappa jobbe, det påvirket meg. Jeg skapte mitt eget kreative DNA som til slutt førte meg til arkitektur. I tillegg til design er jeg interessert i teknologi så vel som de sosiale aspektene ved å skape.

Arkitektur spenner over sfærene til både kunst og håndverk. Begge deler immaterielle aktiva som form, belysning og tekstur – men kommer også med krav, som funksjon og plassering.  Kan man kalle arkitektur kunst?
Ja, det er et vanskelig spørsmål. En kunstner som får jobbe fritt starter med et blankt lerret, noe som er veldig positivt. Men jeg kan også se det positive ved å ha en forhåndsdefinert ramme for ens kreativitet. Utbygger setter rammene, og et prosjekt kan aldri bli bedre og større enn ambisjonene til utbyggeren. Det er paradoksalt: På en måte har du det samme blanke lerretet som maleren, men det er også en rekke parametere du må ta hensyn til når du begynner å skape. Det er et paradoks jeg liker veldig godt. 

Du har en veldig eklektisk portefølje, fra å ha bygget tusenvis av boliger til et kulturhus, en golfklubb og til og med en kirke. Hva skiller de kreative prosessene?
Jeg vil si at prosessen vanligvis er den samme uavhengig av prosjektet. Utgangspunktet er ofte gitt når du arbeider med den som bestilte prosjektet. For meg er de beste prosjektene de hvor du får jobbe med utbygger eller investor fra et tidlig stadium, og kan kartlegge byggets funksjon.  De store forskjellene kommer med miljøet og omgivelsene man bygger i.  

I løpet av de drøyt førti årene vi har holdt på med dette, har ingen prosjekter vært like. Miljøet forandres, og prosjektene må henge med. Hvor plasserer vi terrassen for å tillate sol de riktige timene? Hvordan optimaliserer vi forholdet mellom innsiden og utsiden? I hvilken retning legger vi huset med tanke på plasseringen av kjøkken og stue? Å lese omgivelsene – enten du bygger en golfklubb eller en kirke – er den viktigste og morsomste delen av jobben. 
 
Et av dine største prosjekter er Ravinen. Kan du fortelle litt om bakgrunnen?
I Ravinens tilfelle var prosessen unik. Allerede for tretti år siden fikk kunstneren Gustav Kraitz idéen om å bygge et kulturhus i Båstad. Min kollega og jeg laget et forslag – et rundt bygg ved sjøen – men prosjektet ble ikke noe av. Vi holdt imidlertid kontakten, og jeg fortsatte å følge Kraitz' arbeid som kunstner, og han fulgte oss som arkitekter. Så, i 2020, kom prosjektet endelig i gang med Backahill som utvikler. 

Den første utfordringen var å ta vår første skisse av en bygning på hundre millioner kroner og redusere den med omtrent halvparten for å få et økonomisk forsvarlig prosjekt. Idéen min landet på et kvadratisk design, en bygning med to etasjer og fire komponenter: Tre kunstgallerier, et auditorium, en restaurant og fellesområder med inngang og resepsjon. 

Galleridelen endte opp mot nord, med en hel glassvegg med utsikt over vakre Laholmsbukten. Utsikten er spektakulær, og miljøet perfekt for kunstutstillinger der man vil ha rikelig med naturlig dagslys, men ikke direkte sollys. 

Hvordan var det å skape noe som er der for å vise andre typer kreasjoner?
Rommene er til for kunsten, men vi ønsket også at de skulle være vakre og utgjøre en egen opplevelse. Vi ønsket  å skape en synergi mellom kunsten og dens omgivelser. For eksempel er det andre galleriet i prinsipp uten vinduer, bortsett fra en liten stripe med glass i et av hjørnene. Selv om det kan virke ubetydelig, var det avgjørende for meg å beholde nærheten til utendørsmiljøet. Tilsvarende, i den sørvendte Kraitz Hall, får solen slippe inn for å skape nyanser, mens vinduene gir nærhet til det frodige uteområdet.   

Du nevnte tidligere rammeverket som følger med en arkitekts blanke lerret. Hvilke imperativer måtte du ta hensyn til i planleggingen da du bygde Ravinen?
Det var mange usynlige funksjoner som fortsatt krevde mye tanke og arbeid. For eksempel er dette et kunstgalleri, som betyr at Mona Lisa skal kunne henge der. Design må kombineres med behovet for sikkerhet. Hvis du ser på hovedvinduet i andre etasje, velger vi et slags rutenett-mønster for å sikre robustheten. Et annet eksempel er auditoriet som jeg hadde mange estetiske idéer om, men mine planer måtte skrinlegges omtrent tretti sekunder etter at vi snakket med en av Skandinavias fremste eksperter på akustikk. Det dannet grunnlaget for et fantastisk samarbeid: Resultatet var annerledes enn det jeg hadde forestilt meg – men slett ikke dårligere. 

Når du ser tilbake på karrieren din, er det et drømmeprosjekt som ennå ikke er realisert?
Vel. Ravinen var et drømmeprosjekt, og jeg kommer neppe til å gjøre noe lignende igjen. Jeg har ikke et spesifikt drømmeprosjekt akkurat nå, men det ville vært noe offentlig – noe som mange mennesker ville kunne glede seg over. Og jeg vil at det skal være i forhold til vann. Jeg er og blir en kystens mann. 

Fakta:

SAPA-kunde: Alab Aluman AB
SAPA-Produkter: Fasader, dörrar och fönster
Arkitekt: Pontus Möller Architects 
Entreprenør: Peab