[Fokus] Bærekraft

De fleste av byggene vi skal bruke i fremtiden er allerede bygget – det må vi utnytte

Målet for Hydro er å redusere klimagassutslippene med 30% innen 2030 gjennom grønnere innkjøp og grønnere produksjon. Målet er også å hjelpe kundene med å redusere sine utslipp gjennom grønnere produkter.

Hvordan vet du om det resirkulerte aluminiumsystemet er laget av aluminium som har blitt brukt før eller er ‘rent’ avfall fra produksjonsprosessen, og hvorfor skal du egentlig bry deg om dette? I økende grad ser ingeniører og arkitekter mot design som essensielt for sirkulær økonomi. Vi vil derfor oppklare noen viktige termer og vise deg hvordan du kan velge et fasadeprodukt som faktisk er miljøvennlig.

Å være en del av en sirkulær økonomi handler om å gå fra ord til handling. Å ha et klimaengasjement der du allerede under bygningens planleggingsfase implementerer miljømålene som en retningslinje å følge gjennom hele prosjektet. Vi vet at klimaeffekten er reell. Vi - du og jeg - er alle en del av jordens kretsløp. Vi vet at fremtiden ikke venter på oss. Karbonutslippene må vi alle ta et ansvar for, og er særlig et ansvar alle parter i byggebransjen må ivareta. Ved å ta bevisste valg som genererer lavt karbonavtrykk kan vi skape en fremtid der vi ikke bare forbruker materialer, men der vi også gjenbruker det vi en gang bygde.

Fasaden er produsert i Hydro CIRCAL – en aluminiumlegering som består av minst 75% resirkulert aluminium fra produkter brukt i bygninger. Hydro CIRCAL har et av verdens minste karbonavtrykk, mindre enn 2,3 kg CO2 per kg produsert aluminium (1/6-del av det globale verdensgjennomsnittet for primæraluminium).

Utviklingen av mer bærekraftig arkitektur er et tema som opptar bransjen i stadig større grad. Det å drive frem det grønne skiftet i byggebransjen kan utgjøre en stor forskjell for klimaet. Arkitekten må kunne designe bygninger som er både bærekraftige og vakre.

Store glassflater, dagslys og utsyn er bærebjelkene i landets grønneste skole. I det prisbelønte bygget som huser nye Horten videregående skole, har naturlige materialer og modige miljøvalg satt standarden for fremtiden. Vestfold Fylkeskommune bestemte seg i 2015 for å bli Norges grønneste fylke. Derfor var det naturlig å satse på en sterk miljøprofil da de skulle bygge en ny videregående skole i Horten. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd. – Det har vært enn spennende prosess. Alle var innstilt på å løse dette både miljømessig og arkitektonisk i tillegg til å få med alle ønsker fra byggherre og brukere, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur. Bygningen rommer fire etasjer pluss en underetasje og teknisk rom på taket, en fordeling som løser mye av logistikken, avstander i bygget og adkomster. Videre har det vært viktig å bevare nærheten til parken utenfor.

Bærekraft har gått fra å være en trend til å bli en slags gyllen regel for livet på jorda. Det går ut på at vi må leve på en måte som gjør at vi får det vi trenger, uten å skade andre mennesker eller naturen. Å bidra til en bærekraftig utvikling går ut på at vi imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Byggenæringen står i dag for en stor del av verdens utslipp, samt energi- og ressursbruk. Det sier seg selv at tiltak som gjøres her har en stor betydning for miljøet. Det finnes derfor en rekke standarder som gir grunnlag for å kunne vurdere bygningens bærekraftighet basert på livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment /LCA).

Å smelte om et aluminiumprodukt som har nådd slutten av sin levetid bidrar til bærekraft, men hva med omsmelting av prosesskrot? Hvordan påvirker dette skrotet karbonavtrykket? Et av våre beste argumenter for bruk av aluminium er de gode resirkuleringsegenskapene. Aluminium kan i prinsippet omsmeltes og gjenbrukes for alltid, og det med kun 5% av energiforbruket sammenlignet med produksjon av primæraluminium. 75% av all produsert aluminium er fremdeles i bruk.