Klasseleder i bærekraft: Voldsløkka skole og kulturstasjon setter et grønt eksempel

Voldsløkka skole og kulturstasjon, et samarbeid mellom SPINN Arkitekter og KONTUR Arkitekter, er et fremtredende eksempel på bærekraftig arkitektur i Oslo. Prosjektet kombinerer moderne skolefasiliteter med kulturelle rom som sceneområder for musikk og dans. Med fokus på energieffektivitet har bygningen solcellepaneler og innovative løsninger som gjør at den genererer mer energi enn den forbruker, og er Oslos første plusshusskole. Men det handler ikke bare om energieffektivitet – designet legger vekt på fleksibilitet og delte arealer, som tjener både elevene og samfunnet for øvrig. Vi ba SPINN Arkitekters Miriam Sivertsen om å gi oss en «rundtur».

Hva var din vei inn i arkitektur?
Min opprinnelige plan var å gå inn i militæret, men da Norge gikk inn i krigen i Afghanistan, måtte jeg revurdere. Jeg fant tilbake til en liste over karrieremuligheter i alfabetisk rekkefølge. Jeg kom ikke så langt – bare til "A" – og det var slik jeg endte opp med arkitektur. Det føltes riktig, og jeg har ikke angret.

Er Voldsløkka ditt første skole- eller kulturprosjekt?
Nei, jeg har jobbet med andre skoleprosjekter før jeg begynte hos SPINN Arkitekter i 2017, blant annet grunnskoler. Voldsløkka er imidlertid det største prosjektet jeg har jobbet med, og det er unikt fordi det kombinerer utdannings- og kulturrom.

Hva skiller det å designe en skole sammenlignet med andre bygninger?
Å designe en skole krever mye samarbeid. Du må snakke med elever, lærere, rektorer og samfunnsgrupper. Du må også tenke på de spesifikke behovene til musikere eller dansere som kanskje bruker de samme arealene. Det er ingen standardløsning som man kanskje ville ha brukt for et hotell, for eksempel. Hver gruppe som deler rommene har forskjellige behov, og vår jobb er å oversette disse behovene til et teknisk design som fungerer for alle.

Voldsløkka sies å være blant en av de mest bærekraftige utdanningsinstitusjonene i Norge. Kan du fortelle mer om det?
Bærekraft var sentralt helt fra planleggingsfasen. Vi fokuserte på elastisitet, generalitet og fleksibilitet – selv om disse begrepene ikke betyr mye med mindre de blir ordentlig gjennomført. For oss innebar dette å gjøre bygningen fysisk tilpasningsdyktig for de ulike gruppene som skulle bruke den. Innvendige strukturer krevde for eksempel fleksible vegger, noe som innebar tett samarbeid med byggherre for å sikre at alt passet sammen.

Vi hadde også strenge materialkrav. For eksempel valgte vi nøye hvilken tresort vi skulle bruke til interiøret og fokuserte på å gjøre eksteriøret holdbart. Disse valgene økte byggekostnadene, men de sikret også at bygningen vil vare lenger. Vi tok hensyn til hele bygningens livssyklus, inkludert hvordan den kan demonteres med minimalt avfall – for eksempel hvordan skruene kan fjernes og gjenbrukes.

Fleksibilitet betyr også delte arealer. Øvingsrom og sceneområder kan brukes av skolen på dagtid og av samfunnsgrupper eller kunstnere på kveldstid. Målet vårt var delt eierskap over disse arealene mellom de ulike gruppene som bruker dem – black box-teatre og lydstudioer av høy kvalitet er nå tilgjengelige både for elever, profesjonelle og alle i samfunnet som har en interesse.

Dere integrerte også fornybar energi i designet?
Ja, vi installerte solceller både på taket og veggene. Vi skulle gjerne ha installert enda flere, men vi fikk ikke de nødvendige tillatelsene på grunn av regler for kulturarvsvern. På det nyoppførte bygget maksimerte vi allikevel antallet solcellepaneler. På taket brukte vi standard, flate paneler, mens vi på fasaden mot gaten brukte vinklete varianter med grønntoner for å smelte inn i omgivelsene i tillegg til de sorte. Vi ønsket ikke å bare sette sorte paneler på fasaden – panelene måtte bli en del av det overordnede estetiske uttrykket.

Når vi snakker om estetikk, hva var visjonen din for designet?
Området rundt Voldsløkka skole er godt kjent generelt, men også for meg personlig. Jeg bodde i området i sju år, så jeg ble godt kjent med trærne langs gaten og deres endringer gjennom årstidene. Vi ville at fasaden skulle harmonisere med og speile de høye trærne og variasjonen i løvverket. Det var strenge retningslinjer i reguleringsplanen – alt fra bygningens lengde og bredde til kravet om åpenhet i første etasje, slik at forbipasserende kan se inn.

Men vi ønsket ikke at bygningen skulle se ut som et typisk kontorbygg. Vi ønsket å bryte ned de rektangulære vindusrekkene. Vi brukte solceller for å leke med vinkler og perspektiver, og optimaliserte plasseringen deres for å fange mest mulig sollys samtidig som vi beholdt et rent estetisk uttrykk. Det var en balansegang mellom reguleringskravene og vår kreative visjon, hvor vi forsøkte å tilpasse den rektangulære bygningen i sitt naturlige miljø.

Bærekraft kan være vanskelig å kjenne igjen for en vanlig person. Vet folk at Voldsløkka skole er så bærekraftig?
Det er et godt spørsmål. Vi antar ofte at folk selv søker informasjon, men det skjer sjelden. Heldigvis har dette prosjektet fått mye medieoppmerksomhet på grunn av tomtens synlighet og historiske betydning, noe som har skapt muligheter for å diskutere bærekraft med ulike grupper. Vi er også en del av EUs ARV-prosjekt, som har som mål å fremheve bærekraftig arkitektur over hele Europa. Dette har bidratt til å øke bevisstheten, og vi har også involvert elevene i diskusjoner om prosjektet. Vi har holdt presentasjoner for å forklare hvordan solcellene fungerer, noe som var lærerikt for dem.

Hva var de mest utfordrende aspektene ved prosjektet?
Krigen i Ukraina og Covid-19-pandemien var de største utfordringene. Krigen skapte materialmangel, bl.a. for stål og enkelte tresorter. Det ble faktisk en lærerik opplevelse for oss å forstå hvor disse materialene kommer fra. Under Covid-19 måtte vi tilpasse oss fjernarbeid, noe som er vanskelig for et prosjekt som vanligvis krever fysisk tilstedeværelse og samarbeid. Mye av arbeidet ble gjort via Zoom, men vi benyttet og stolte også på Building Information Modeling (BIM). Vi laget en så detaljert 3D-modell at det på mange måter føltes som om vi kunne gjennomføre hele prosjektet via fjernarbeid. Vi har brukt BIM før, men aldri i denne grad. Det gjorde det mulig for oss å integrere alt fra ventilasjonssystemer til arkitektoniske detaljer i én helhetlig modell.

Til slutt, har du et drømmeprosjekt?
Jeg er lidenskapelig opptatt av bærekraft og elsker å jobbe med utdanningsprosjekter – fra barnehager til universiteter. Drømmeprosjektet mitt er et hvor jeg kan være med fra start, uten de typiske begrensningene som vanligvis finnes. Jeg ville fokusert mer på områdene mellom hovedrommene – korridorer og fellesarealer – de "demokratiske områdene" hvor alle samhandler og har samme verdi. Disse arealene blir ofte oversett, men for meg er de de viktigste. Mitt drømmeprosjekt ville være å designe en bygning hvor vi har budsjett til å utvide og forbedre disse fellesarealene, samtidig som vi holder fast ved bærekraftige prinsipper.

SAPA Produsent/kunde: H-fasader GlassTeam AS

SAPA-produkter: SAPA 1086, SAPA 2086 og SAPA 4150

Arkitekt: SPINN Arkitekter og KONTUR Arkitekter

Prosjektnavn: Voldsløkka skole og kulturstasjon

Fotograf: Finn Ståle Felberg