Fra fjell til form: Arkitekt Asko Lax reflekterer over å skape Hotell Iso-Syöte

Hvordan ble du interessert i arkitektur?

Da jeg var ni år gammel kjøpte faren min en bok om berømte steder og bygninger, blant annet St. Louis-buen av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen og Chandigarh, drømmebyen til Indias første statsminister, planlagt av den berømte franske arkitekten Le Corbusier. Spesielt bildet av én bygning i Chandigarh, som lå ved en dam og var omgitt av lokalbefolkning, gjorde et sterkt inntrykk på meg, og jeg bestemte meg for at jeg ville skape noe lignende i livet.

I Pudasjärvi, den lille byen i Nord-Finland hvor jeg ble født, var arkitektur et av de få kreative yrkene folk vurderte. Jeg begynte studiene mine i Oulu, der den nærmeste arkitektskolen lå. Etter noen år som designer i verdens største tømmerhusfirma, rammet 90-tallets økonomiske krise Finland, og det fikk meg til å studere videre. Jeg fant ut at Art Center College of Design, en prestisjefylt skole i Los Angeles, hadde åpnet en filial i Sveits. Jeg har alltid vært interessert i møbeldesign, så jeg søkte og kom inn som den eneste finske studenten.

Selv om jeg fokuserte på møbeldesign på 90-tallet vendte jeg tilbake til arkitektur. Dette førte til mange spennende muligheter, som å designe et tømmerhotell i Øst-Sibir og et tømmerhus for Kasakhstans tidligere president, Nursultan Nazarbajev. Det siste tiåret har jeg hovedsakelig arbeidet direkte med kunder, noe som har ført meg til fascinerende prosjekter på steder som India. Jeg besøkte India for første gang i 2008 og har siden håpet at markedet der ville åpne seg for storskala prosjekter i tre, som har blitt mitt spesialfelt.

Hvordan ble du involvert i Iso-Syöte?

Det er også en barndomshistorie. Faren min var redaktør for en lokalavis hvor jeg hadde sommerjobb. Han var veldig engasjert i å utvikle området og hadde en idé om å bygge et skianlegg. Da jeg var 13 år gammel tegnet jeg en skisse av en skiresort, og den ble publisert i avisen i 1974. Selv om det tok nesten et tiår før prosjektet ble realisert, er jeg ganske sikker på at jeg var den første som hadde en forestilling om resorten.

Hvilke er de største utfordringen når man bygger i ekstreme klima som Sibir eller Nord-Finland?

Det legger til et element av tidspress for å unngå å bygge under de mest utfordrende værforholdene, noe som krever streng planlegging. Dette gjelder i alle ekstreme klima. I områder med kraftig snøfall må hele byggeplassen ryddes hver morgen. På andre steder, som India, hvor jeg jobber med et prosjekt, må taklegging prioriteres før monsunperioden. Sesongplanlegging er derfor den største forskjellen, enten du har å gjøre med snø, regn, varme eller kulde.

Hvilken visjon og kreativ ramme hadde du fra starten?

Jeg begynte, som jeg alltid gjør, med å analysere tomten. Det kan høres ut som en klisjé å si at man må "føle stedet", men det er faktisk avgjørende. Jeg besøker alltid byggeplassene, uansett hvor avsidesliggende de er, før jeg starter designprosessen. Jeg stoler mye på 3D-design for å få riktige høyder og proporsjoner – noe jeg har gjort siden starten av karrieren min. På Art Center i Sveits fikk vi opplæring i den samme programvaren som ble brukt til å designe Jurassic Park, som var veldig avansert på den tiden. Jeg tror jeg var en av pionérene som tok i bruk den teknologien i Finland.

For Iso-Syöte sin del ville jeg ikke tvinge inn noe firkantet og rektangulært i et så organisk landskap. I stedet lot jeg hotellets former og egenskaper følge terrenget. Det var ganske enkelt for meg å se det for meg, ettersom jeg vokste opp i området. Utfordringen var å forene den kreative visjonen med de økonomiske begrensningene, som ofte fører til mer stivbeinte strukturer. Men takket være eieren, som alltid har vært åpen for nye idéer og ønsket å bevare den "ville" følelsen, gikk alt bra.

Jeg har ikke besøkt hotellet selv, men har sett bilder fra rommene med vidstrakt utsikt og nordlys.

Ja, beliggenheten er spektakulær, med hotellet plassert på toppen av fjellet. Det finnes ikke noe annet hotell i Finland som ligger på et sted med slik utsikt. Naturen ble derfor et naturlig utgangspunkt for designet. I praksis ble dette uttrykt som en følelse av ydmykhet – fokuset skulle ligge på den naturlige skjønnheten, og alt annet fikk komme i andre rekke.

Oppkjøringen til hotellet er omgitt av tett skog, så den fantastiske utsikten avsløres først når man kommer til lobbyen. Denne overraskelseseffekten var en viktig del av designet. Nå som vi utvider hotellet med ytterligere 2 000 kvadratmeter, vil alle rom og suiter tilby den samme fortryllende utsikten. Selv om integrasjon med naturen er et vanlig tema over hele verden, tror jeg at denne spesifikke utsikten er unik.

Å fange utsikten krevde store vinduer. Hvordan påvirker det energiforbruket i et så kaldt klima?

Den største utfordringen er vindtrykket, snarere enn varmetap. Energi forsvinner oftest gjennom taket, så løsningen ligger i god isolasjon – noe vi i Norden er ganske gode på. I varmere områder er det motsatte tilfelle: God isolasjon bidrar til å redusere energiforbruket.

Store vinduer kan imidlertid varme opp rommet, så det handler om å finne en balanse mellom å maksimere utsikten og begrense bruken av glass, selv om vindusteknologien blir stadig mer energieffektiv. Det finnes også andre designløsninger, som å bruke takutspring for å skape skygge.

Du er også kjent for dine bærekraftige designløsninger – jeg har hørt at hotellet har geotermisk oppvarming og bruker lokalproduserte materialer?

Det stemmer, men bærekraft handler også om hvordan vi bruker materialer, enten de er lokalproduserte eller ikke. Her i Finland har vi den mest avanserte tømmerhusindustrien i verden. Teknologien kan selvsagt eksporteres, men generasjoner av kunnskap – som hvordan man effektivt gjenplanter og forvalter skog – er like viktig.

Når det gjelder materialer bor jeg selv i et tømmerhus som min kones forfedre bygde for 252 år siden. For meg er hemmeligheten bak bærekraft først og fremst holdbarhet. Med riktig behandling av materialer og byggeteknikker kan vi holde karbonet låst i treet i mange generasjoner. Tenk deg om forfedrene hennes hadde fulgt en trend med flate tak – hva tror du hadde vært igjen for meg å restaurere? Sannsynligvis en haug med sagflis. Å forstå hvordan materialer fungerer er derfor like viktig som hvor du henter dem fra. Du må lære reglene, som å vedlikeholde treverket og sørge for at vann ledes bort med skrånende tak og solide takutspring. Kort sagt mener jeg at arkitekter burde ha mindre egoer og større tak.

Jeg tenkte å spørre deg om et drømmeprosjekt, men med tanke på at du tegnet din første skisse av hotellet når du var 13 år faller kanskje Iso-Syöte allerede inn i den kategorien?

Frank Lloyd Wrights karriere gikk gjennom en vanskelig periode før han designet det ikoniske Fallingwater i 1935, da han var i sekstiårene. Fallingwater ble et vendepunkt som gjenopplivet karrieren hans og ledet til enda større suksesser. Jeg er også i sekstiårene, og hvis vi ser på Iso-Syöte som mitt "Fallingwater", håper jeg at det fortsatt er mye igjen for meg å oppnå. En av tingene jeg ser frem til er å vende tilbake til møbeldesign, som var mitt fokus før jeg satte alt annet til side for å designe hotellet. Nå driver jeg et møbelfirma sammen med sønnen min, der vi allerede har skapt en stolkolleksjon, og vi for øyeblikket jobber med å utvide sortimentet ytterligere.

SAPA-produsent/kunde: Alutec Oy

SAPA-produkter: SAPA 4150 og SAPA 5050

Arkitekt: Asko Lax

Prosjektnavn: Iso-Syöte

Fotograf: Jouni Ketola