Anodisering

Anodisering er den sterkeste overflatebehandlingen som finnes for aluminiumprofiler. Det er en elektrolytisk prosess hvor det blir bygget opp et lag med oksid. Dette laget forsterker overflaten, som blir motstandsdyktig mot mekanisk slitasje, UV-lys og påvirkning fra aggressive miljøer. Anodiseringen gir  farve og glans lang holdbarhet, og oksidskiktet er mellom 5-20 my.

Den vanligste formen for anodisering er naturanodisering.
Prosessen foregår i fire trinn:

  • forbehandling
  • selve anodiseringen
  • innfarging (der dette er aktuelt)
  • ettertetning

Anodisering
Etter at metalloverflaten har fått den ønskede mekaniske eller kjemiske forbehandlingen, og er gjort ordentlig ren, skjer den elektrolytiske prosessen. Likestrøm tilsluttes til profilen, som blir anodisk (derav anodisering). Det dannes en elektrolytisk celle. Elektrolytten består vanligvis av uttynnet svovelsyre ved romtemperatur. Oksidlaget som dannes inneholder et stort antall porer med en diameter på mellom 120 og 330 Å. For at overflaten skal bli helt tett må porene lukkes. Dette gjøres ved ettertetning  –  en  behandling i avionisert vann med en temperatur på 95 - 100 ºC. Da omvandles aluminiumoksiden til bøhmitt, og dermed øker volumet og porene lukkes. Oksidlaget som blir dannet ved naturanodiseringen er transparent. Den naturanodiserte profilen leveres som standard med matt overflate.

Innfarving
Naturanodisert med ikke ettertettet aluminium innfarves med organiske eller uorganiske farvestoffer. Etter innfarvingen ettertettes profilen.

Elektrolytisk innfarvet, Hx
Akkurat som ved den enkle fremgangsmåten for innfarving, skjer denne innfarvingen i et separat trinn etter anodiseringen. Gjennom påvirkning av vekselstrøm blir pigmentene, som består av tinnsalter, deponert på bunnen av porene. Farveskalaen går fra champagne til sort. Farvene, som betegnes Hx-10 til Hx-50, har svært god holdbarhet.

Kvalitetssikring
Aluminiumprofilene er overflatebehandlet med Natur eller Hardoxals anodiseringsmetode i henhold til ISO 7599. Standarden definerer ettertetning, slitasje-, korrosjons-, glans- og lysholdbarhet. Standarden angir dessuten krav til gjennomføring av kontroll og de testmetodene som skal benyttes.

 Farveprogram ->